David Bjelland(PhD.) er prosjektingeniør i avdelingen Drift & Analyse hos Sensor Innovation. I det daglige jobber han med å forebygge fuktskader og tidlig oppdagelse og begrensning av skader og deres omfang.
Fuktskader i takkonstruksjoner representerer ikke bare en teknisk utfordring – de kan også gi betydelige og unødvendige CO₂ ekvivalent utslipp. I samtale med David Bjelland får vi innsikt i hvordan kontinuerlig overvåking og fuktsensorer kan redusere både skadeomfanget og klimaavtrykket.
Fuktskader oppstår ofte i tak som har vært utsatt for vær-, temperatur- og fuktvariasjoner over tid. Det kanskje færre tenker på, er at skadeomfanget i ett og samme bygg kan variere dramatisk når det gjelder miljøbelastning. Ifølge forskning fra prosjektet Klima2050, presentert av SINTEF og NTNU, kan utslipp knyttet til taklekkasjer i boligbygg variere fra rundt 36 kg CO₂-ekvivalenter til over 3 300 kg [1].
David Bjelland peker på at disse store variasjonene først og fremst handler om omfanget av lekkasjen, hvor raskt den oppdages, og hvor kompleks skadeutbredelsen blir. Jo senere man oppdager skaden, desto større er risikoen for omfattende reparasjoner, utskifting av materialer og høyere energibruk til uttørking.
“Tradisjonelt oppdages fuktskader først når vannet har trengt gjennom overflater,” forklarer Bjelland. “Men med fuktsensorer som overvåker takkonstruksjonen kontinuerlig, får man varsler før skaden har rukket å utvikle seg.”
Ved å oppdage avvik tidlig, kan man iverksette tiltak raskt – enten det gjelder en lekkasje, kondens eller annen uønsket fuktpåvirkning. Dette betyr at man kan redusere behovet for å bytte ut materialer, unngå store uttørkingsoperasjoner og dermed redusere materialforbruk og utslipp.
Fuktsikkerhet handler ikke bare om en prosjekteringsfase i byggeprosessen – det burde være en integrert del av hele livsløpet til bygget. Bjelland understreker at kvalitet i prosjektering og bygging er viktig, men at det er minst like viktig å unngå skader i driftsfasen.
Med installasjon av sensorer får man et kontinuerlig innblikk i takets tilstand som en kvalitetssikring av driftsfasen.
Under værhendelser med veldig høy belastning på takkonstruksjoner viser det seg at tidlig oppdagelse gjør stor forskjell. Bjelland forteller at ved kraftige værhendelser som under ekstremværet «Hans» og «Amy» ble sensorer brukt til å oppdage avvik i løpet av kort tid, noe som muliggjorde rask respons og skadebegrensning. Slik teknologi gir bedre kontroll over situasjoner der risikoen for lekkasje og skade er høy.
Ved å dokumentere hvordan fuktforhold har endret seg over tid, får man også et bedre grunnlag for drift, eierskifte eller forsikringsspørsmål.
Når man må bytte ut store mengder materialer, bruke ekstra energi til uttørking eller håndtere omfattende reparasjoner, øker både kostnadene og miljøbelastningen. Bjelland understreker at overvåking med en teknologi med lavt klimafotavtrykk ikke bare handler om driftssikkerhet, men er et klimatiltak i praksis. Ved å vite nøyaktig hvor og når tiltak må settes inn, kan man planlegge mer effektivt, unngå unødvendige utskiftinger og dermed redusere både avfall og utslipp.
Teknologien tilbyr også verdifull data for fremtidige tiltak: Når man for eksempel skal installere solceller eller gjøre tekniske oppgraderinger, har man oversikt over takkonstruksjonens tilstand før arbeidet starter og kan følge med på videre utviklingen.
Fuktskader er ikke bare en byggeteknisk problemstilling, det er også en miljøutfordring. Gjennom installasjon av fuktsensorer og kontinuerlig overvåking kan man flytte fokus fra reparasjon til forebygging. Dette gir lavere skadeomfang, lavere materialforbruk, færre utslipp og som konsekvens til og med en lengre levetid av påvirkede materialer.
David Bjelland oppsummerer: Når vi tar dette på alvor, bygger vi ikke bare for nå – vi bygger for fremtiden.
Referanse
[1] Moschetti et al. 2025, Når regnet slipper inn, går utslippene opp - SINTEF, Andenæs et al. 2020, Footprints of failure: Quantifying carbon impacts of roof leakages in a single-family residential building - IOPscience