Fra SINTEF-forskning til verktøy: Risikomodell for fuktskader i bygninger

Vi er vant til å snakke om fuktskader som noe som «skjer»; en uforutsett hendelse, et uhell, et problem som dukker opp. Hva om vi kunne se det komme? Hva om det fantes en systematisk måte å vurdere risikoen på før skaden oppstår?

Det er nettopp det SINTEF har utviklet i samarbeid med oss i Sensor Innovation. Som en del av prosjektet into® Klimateknologi for bygg støttet av Innovasjon Norge har forskere ved SINTEF utarbeidet en kvalitativ risikomodell for fuktskader i bygninger. Modellen gir et konkret bilde av hvor sårbart et bygg er, og hvordan risikoen kan reduseres.

Risiko er ikke tilfeldig, det kan beregnes

Risiko for fuktskade er produktet av to faktorer: sannsynlighet og konsekvens. Begge påvirkes av en rekke konkrete forhold ved bygget, konstruksjonen og stedet du befinner deg.

Sannsynlighetsfaktorer i modellen:

• Type konstruksjon: fuktrobusthet, regntetthet, vanntetthet og løsningers sårbarhet
• Klima: uteklimaet (særlig nedbør og slagregn) og inneklima (luftfuktighet, kondens)
• Tiltak i byggefasen: om det er gjennomført fuktsikre byggeprosesser eller ikke
• Følgekostnader: driftsavbrudd, produksjonsstopp, erstatningslokaler, skader på verdifullt utstyr
• Reparasjonskostnader: avhengig av konstruksjonens fuktrobusthet og reparasjonens omfang

Figur 1: Illustrasjon av risikomodell for fuktskade

Konsekvensfaktorer i modellen:

Disse faktorene vektes og summeres, og bygget plasseres i en risikomatrise med tre nivåer: lavere, middels og høyere risiko.

Figur 2: Sammenheng mellom risikonivå og kombinasjoner av sannsynlighets- og konsekvensnivåer

Noen bygg er langt mer sårbare enn andre

Et kompakt tak med solcelleanlegg på et kontorbygg i kystklima havner typisk i høy risikosone. Solcellene medfører mange gjennomføringer i tekkingen, stor persontrafikk på taket, og gjør reparasjoner vesentlig dyrere. Kombiner det med høy årsnedbør, og du har et bygg med både høy sannsynlighet for lekkasje og store potensielle konsekvenser.

Et fritidshus med enkelt skrå tak i innlandsklima vil derimot plassere seg i mye lavere risiko, både fordi konstruksjonen er robust og fordi konsekvensene av en eventuell skade er begrenset.

Modellen gjør det mulig å sammenligne prosjekter på tvers og prioritere tiltak der behovet er størst.

Hva skjer når du installerer sensorer?

Her blir det interessant. Risikomodellen viser ikke bare inngangsrisikoen, den viser også hvordan risikoen endres når man installerer fuktsensorer.

SINTEF-modellen bruker et konkret eksempel: ved installasjon av fuktsensorer reduseres konsekvensnivået med 1,0 og sannsynlighetsnivået med 0,5. Det betyr at bygget flyttes nedover og til venstre i risikomatrisen, fra høyere til middels risiko.

Logikken er enkel: into® sensorer varsler tidlig. Tidlig varsling stopper skadeutviklingen før den blir alvorlig. En liten lekkasje som oppdages etter noen timer koster en brøkdel av det en skade oppdaget etter måneder eller år koster.

Figur 4: Typisk risikoutvikling over tid for fuktskader i tak og vegger – med og uten sensorer. Tidlig varsling ved lekkasjer kan redusere risikoen dramatisk.

Tid er penger og sensorer sparer begge deler

SINTEF-rapporten illustrerer tydelig hva som skjer over tid med og uten sensorer. Når en lekkasje oppstår uten sensorer, kan det gå måneder eller år før skaden oppdages. I mellomtiden vokser skaden, sprer seg og medfører gjerne både utskifting av konstruksjonen, stopp i driften og store følgekostnader.

Med into® teknologien fra Sensor Innovation får du varsel når fukt- eller temperaturnivåer avviker fra det normale. Skaden kan repareres umiddelbart og kostnadene holdes på et minimum. Grafen er dramatisk: Kostnaden for utbedring stiger bratt uten varsling, men når man oppdager lekkasjen tidlig så begrenses kostnaden betydelig.

Figur 5: Typisk kostnadsutvikling over tid ved lekkasjeskader i tak og vegger – med og uten sensorer.

Relevant for BREEAM, EU-taksonomi og forsikring

Risikovurdering av bygg er ikke lenger bare «god praksis» – det er et krav. Både BREEAM-sertifisering, Svanemerket og EU-taksonomien (bærekraftmål: klimatilpasning) stiller krav til risikovurdering av bygninger. En ny EU-rapport påpeker dessuten at gode verktøy for sårbarhets- og risikovurdering mangler.

into® sensorsystemet er allerede godkjent som en innovasjon av BREEAM – en av kun 67 innovasjoner på verdensbasis som har fått denne anerkjennelsen. Kombinert med en dokumentert risikomodell fra SINTEF gir dette eiendomsforvaltere og byggherrer et solid faglig grunnlag både for intern beslutningsstøtte og ekstern rapportering.

Fra idé til digitalt verktøy

SINTEF-rapporten beskriver også hvordan risikomodellen kan implementeres som et digitalt verktøy, for eksempel en enkel webapplikasjon der du legger inn informasjon om bygg, konstruksjon og klima, og får opp en grafisk fremstilling av risikoen i en matrise.

Dette åpner for at både eksisterende og nye bygg kan få en konkret risikovurdering som grunnlag for valg av løsninger inkludert hvor mange sensorer som er nødvendig, og hvor de bør plasseres.

Derfor introduserer vi into® RiskScore, en klimabasert risikovurdering av tak for bygninger.

into® RiskScore viser deg ikke bare risikoen, den viser deg hvor mye risikoen reduseres når into® Teknologien er installert i ditt bygg. Det er et verktøy for å bygge opp under argumentet for proaktiv beskyttelse, enten du snakker med en kunde, et styre eller et forsikringsselskap.

Skriv inn adressen din, velg bygningstype og svar på åtte spørsmål. På under fem minutter har du en klimabasert risikoprofil og en personlig rapport klar til deling.

Prøv into® RiskScore

Kilde: SINTEF Community prosjektnotat «Risikomodell for fuktskader i bygninger» (2026), utarbeidet av Stig Geving, Jørn Emil Gaarder og Berit Time, p.v.a. Sensor Innovation as.

Prosjektet INTO Klimateknologi for bygg er støttet av Innovasjon Norge.